Jentekveld med Trond

I går lørdagskveld samla me det lille knippe med heltinner av de som e hjemma for tiå! Fyst va me å bowla på Åsen, og det e herved offisielt at eg e ein sucker i bowling. Eg har det alligavell på mi sia at eg kom øve blondiegrenså (50p.), og alle e enige om at det e ein bragd i seg sjøl å alltid kunne værr sikker på at eg får mellom 50 og 60 poeng! Eg e verfall ein stabil bowler som sjeldent glimte te med strikes og andre atributter som får blodtrykket te å stiga unødvendig! Itte den suksessfullerunden på Åsenbowling satte me kursen hjem te Opsal. Foreldre og søsken hadde forlatt residensen for feriering, og siden me e kjente for ville hjemme alene fester benytta anledningen te å spela spel og spisa banankaga! Det va herligt! Trond hadde fårtt nytt spel te jul av pappa-postmann, og hadde venta på denne gyldne anledningen! Meg og miriam slo selvsagt alle ner i stuvlane og gjekk av med seieren på 5 te 8-klasse nivået. hadush og high-five te oss:)





For det andra så gjenopptok meg og Helene gamle morsomheter denne kvelden. Det e kansje uforståelig for de fleste, men disse syke grimasene har sin grobunn i ein dokumentar me såg i 8-klasse! Denne dokumentaren om ei litt syge dama har satt sine spor, og bare me nevne det kan me le i timasvis... ååååå, det e så løye folkens, men me har forsont oss med at ingen andre forstår vitsen i det. Dåkk andre kan jo peka på oss å le fordi me ser jo ganske ehm...stygge ud, men me kan altså le oss i hjel! Takk te Helene (det va lenge siden eg hadde ledd av det nå:), og All ære te tirsdagsdokumentaren på tvNorge ein høsten -98 som kan forvandle en hver "jentekveld med Trond" te ein komedie!